FORTELLINGSDIMENSJONEN
Fortellingsdimensjonen i buddhismen handler mye om hvor buddhismen har opphav, og hvordan. Det er sterkt knyttet til opphaveren, Siddharta Gautama.
Siddharta Gautama var sønn av en rik familie i det som i dag heter Nepal. Siddharta vokste opp i sus og dus, men havnet i en åndelig krise da han fikk øynene opp for realiteten i verden. En dag så han en svært syk mann, en krokrygget, gammel mann og et lik. Han fikk også se en asket med et fredfylt ansikt. Dette gjorde Siddharta urolig og han dro hjemmefra for å fundere på åndelige spørsmål. Han prøvde seg i en lengre periode som asket, men fant ikke fred og begynte å spise igjen. Først da opplevde han et åndelig gjennombrudd og han fikk svar på sine spørsmål; han ble oppvåknet (buddha). Deretter viet han livet til å spre kunnskapen og innsikten han hadde opplevd. Han gikk fra sted til sted og talte og formulerte det vi i dag kjenner som buddhismen.
Mye av denne læren som Buddha formulerte ble kalt for tripitaka eller "de tre kurver".
Vinaya Pitaka (første kurven): Regler for de ordinerte og organisering av klosteret.
Sutra Pitaka (andre kurven): Buddhas taler, og omstendighetene og konteksten rundt de.
Abhidarma pitaka (tredje kurven) inneholder lange tekster som drøfter psykologiske og filosofiske emner.
Tilsammen utgjør de tripitaka og er buddhismens hellige skrifter. Alle de forskjellige retningene innenfor buddhismen annerkjenner disse retningene.